Jeg forstår ikke at det er så mange mennesker som bare har godtatt at de finnes, og at livet finnes, og at alt rundt finnes. At universet finnes?! Det er jo ikke sikkert det finnes engang, men de færreste stiller spørsmål ved det. Er det ikke rart? For meg er det helt uforståelig. Flere ganger om dagen befinner jeg meg i en sånn.. spørsmålstegn-tilstand, hvor jeg ikke forstår hvorfor jeg er, og hvorfor jeg egentlig skal gjøre noe resten av dagen, hvorfor jeg egentlig skal gjøre noe som helst som jeg driver med, for hva betyr vel egentlig noenting, hvorfor skal jeg bry meg om konsekvenser når ingen vet hvorfor vi gjør noe som helst, hvorfor, hvorfor, hvorfor? HVA ER EGENTLIG ALT?! Og ingenting… Eh.

Det fine er at egentlig så skjønner ingen noen verdens ting. Det rare er at ingen virker som de egentlig tenker så mye på det. Det verste er at de færreste, om de tenker på det, tør å uttrykke seg om det, for det virkelig verste, er at man kanskje blir sett på som litt ustabil om man gjør det? Å si: Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal stå opp imorgen, når jeg ikke forstår grunnen til at jeg gjør noenting. Å få tilbake: Drit i det da, bare gjør, ikke tenk! Å si: Men hvorfor? Å få tilbake: Fordi du lever bare en gang! Du må gjøre det beste ut av det! Å si: Og så? ..

Winter and Spring, Summer and Fall
You’re a windsurfer crossing the ocean, I’m the boat behind

Daaaa må jeg løpe.
Vil ha en loftsleiligheeeeet. Fordi det hadde vært beeest. Gief!

Susanne Sundfør har offisielt blitt tildelt en plass i mitt hjerte.
I am honest when I say that I love you.

Klokka er snart halv sju, og jeg har akkurat ordnet meg for dagen. Sånn nesten ferdig, skal prøve min nye rettetang først og se om det går an å krølle med den. Gleder meg supermasse til å bo med Anna. Men hvor?
Håper vi finner et sted da.

Oh, gravity. Come and make me happy so I won’t sing anymore.

Det hadde vært så sinnsykt fantastisk om det gikk an å fly. Da hadde livet uansett hvor kjipt jeg hadde det vært verdt å leve. Virkelig. Uansett hvor vondt noe var, så hadde det vært mulig å leve igjennom hvis det var mulig å fly. Å bare hoppe rett opp, og istedet for å komme ned igjen sekundet etter, bare fortsette oppover, og så videre akkurat hvor du ville.. Akkurat så fort eller sakte du følte for, kunne du bare sveve bortover eller nedover eller lenger oppover, eller i sirkler.. Plutselig sitte i et tre. Sitte der i mange timer, og så kaste seg videre ut på vei til nærmeste sky :D
Åh.

Moments er en av verdens fineste sanger. Med en av verdens fineste tekster.

You don’t have those true eyes anymore
My expectations are gone when I’m at your door
I once was in your car
You said the road was getting wider and wider
There was no light, is that something to be ashamed of?

All the moments, what are they worth?
All the thousand unfinished paintings,
Were you worth it,
Were you entertained?
You, daysleeper
Keeping your head inside the darkness
Were you worth it,
Were you worth all the darkness?

Guess I’m like a little child, my name is naivety
My hands became dirty digging up my sincerity
Some flowers they grow where nothing else grows
Guess I was a flower to you
Blooming in sunshine, I was blooming full time for you,
Thinking

All the moments, what are they worth?
All the thousand unfinished paintings,
Were you worth it,
Were you entertained?
You, daysleeper
Please, keep your head inside the darkness
Were you worth it,
Were you worth all the darkness?

I once was in your car
You said the sky was getting whiter and whiter
Now, are you feeling fine, do you ever take a step backwards,
Thinking

All the moments, what are they worth?
All the thousand unfinished paintings,
Were you worth it,
Were you entertained?
You, daysleeper
Please, keep your head above the surface
Were you worth it,
Were you worth all the moments?

I am not sorry
I am not sorry

Føler noen ganger at et eller annet holder meg igjen i de riktige øyeblikkene. De øyeblikkene som kunne avgjort om alt plutselig ble helt feil. (Det flyr hvite dotter inn gjennom vinduet!) Men jo.. akkurat som når man kanskje vil skrive noe til noen på facebook da, bare for å ta et kjemperomantisk eksempel, nyromantisk perhaps?, og… du tror du skriver, men så ser du opp, også glemte du å trykke, og har ikke skrevet noe allikevel. Men så var det kanskje egentlig for det beste at du ikke fikk skrevet det. Akkurat som noe utenfor også vet det, og passet på at du ikke hadde trykket før du skrev. HVA HETER DEN STREKEN SOM KOMMER OPP!?

Anyway. You are my love – Liverpool Express er min sommersang.

You are my love
you are the one that I adore
you are my love
you are the one I’m waiting for

oh you are my love
oh you are my love
oh you are my love

You are my day
you change my winter into spring
you came my way
and my heart began to sing

Ja, nå går vi mot lysere tider dere. Våryr.
Ut i sola. Skal jeg. Nå. Om jeg bare våkner snart.
Kiler i magen! We were livin for the love we had. Living for reality. Just my imagination.
It was just my imagination.

You’re a dream to me.

Merker jeg lever og ser alt gjennom et forelskelsesfilter om dagen. Et rosa, gjennomsiktig filter foran alt. Det kiler i magen. Å tenke på alle.

Sykle på Aker brygge, på operataket, gangveien over motorveien. Blokkerer for de andre syklistene. Ser ned gjennom metallet, gjennom sprinklene. Bilene er der nede, og jeg sykler her oppe. Tenk at du var her den andre dagen. Kanskje. Trenger ikke å vite det.

Men det er fint.

God sommerdag.
There is no need to argue anymore.
No need to argue – The Cranberries

MORGEN ALLE SAMMEN, GOD MORGEN FAR OG MOR, GOD MORGEN LILLESØSTER!!! …. Neida. Slett det siste der.
Eeehm. Jah. God morgen. Jeg er glad i dag og!
Rart hvordan et par fantastiske timer kan gjøre de neste 24 timene nesten like bra :D Verri naiiis.

So.. I’m off to school – trying to get there a little earlier these days… or just.. on time, I guess. Haha. Men det hadde jo vært fint om jeg klarte det. Mmmhm.
Har litt lyst akkurat nå til å lese i After Dark av Haruki Murakami, meeeen. Gåå til skolen tiiidliiig. Fåå det inn med teskjeee.
OI…. God morgen. Jeg tror jeg må ta med meg den verdens-dårligste-humoren min og tusle ut av døra. Wish me luck! Har blant annet spist lim (havregryn og yoghurt) til frokost, så er ikke sikkert det går så bra. MEN JO!

Tankerekke: …….
Hahahaha. Det kom ingen tanker. Tror jeg har en feil i hjernen, for hver gang noen spør meg om jeg liksom… husker noe, eller ja.. når jeg liksom skal ramse opp noe, så blir hjernen min helt tom. Men når jeg egentlig skal høre på andre, så går hjernen min i full fart. Og så blir jeg kanskje spurt om noe – og da - poof – rømmer alle hjernecellene. Eller kanskje det er selve hjernen. Æsj.

Skal sove. Eller.. (skal? wtf, for et teit ord.) … burde sove. Skal legge meg for å sove, for det må jeg jo. Egentlig ville jeg kanskje vært oppe hele natta. Prøvd å skrive noe fornuftig, prøvd å få ut noe av alt som kribler rundt i hodet mitt konstant.. alle ideer og tanker, prøvd å samle det til noe brukbart som jeg kunne blitt stolt av. Men hvor skal man begynne? Ikke vet jeg.. gikk litt rundt på Grünerløkka idag for å finne en café jeg kanskje kunne sitte og skrive på.. Fant en til slutt, etter å ha brukt de obligatoriske 1-2 timene på nærmeste bokhandel.. klarte å ikke bruke noen penger der. Flinke meg. Fint at jeg kjøpte meg en bok tidligere idag – Fant “Typisk norsk” – boka for serien, for 50 kr på posten.. :P Kunne jo ikke gå fra den. Gleder meg til å titte i den, når jeg får lyst. Har dvd av en sesong også. ^^ Liker sånne programmer.

Vil til Roma, vil til Roma, vil til Italia, vil til New York, vil til Hellas, vil til Spania, vil til Portugal, vil til Bolivia, vil til.. overalt. Ikke Norge. Jeg trenger ikke mer Norge akkurat nå. Det er liksom .. nok for en stund. Men det går fint, for jeg skal til Roma til høsten. Åh, jeg er så heldig. :D

Jeg er så sykt .. ikke rolig om dagen. I hodet.. alt er overalt. Det er som om noen har tatt alle møblene i hodet mitt og satt de opp ned. Eller klistra de til veggene. Jeg er full av desperate tanker som skriker etter at jeg skal gjøre noe med de, og full av tanker som har lagt seg ned på gulvet og ikke vil mer, som prøver å sovne.. og full av tanker som er meg, som jeg er glad i, men som hadde trivdes bedre om jeg var et annet sted i verden og om det var andre situasjoner jeg befant meg i hver dag. Må utfordre meg selv, må oppdage nytt, må erfare masse annet og nytt, må rett og slett.. leve litt mer. Eh.. mhm.

men så er det jo her og nå som gjelder da.

Natta <3